top of page

Gjøvik: 4% lavere enn resten av landet

Gjøvik- og resten av kommunene i Norge jobber målrettet med å redusere klimagassutslipp. De siste tallene viser at Gjøvik ligger 4% lavere enn landsgjennomsnittet. Janka Stensvold Henriksen, klimarådgiver i Gjøvik kommune forklarer tallene fra de siste målingene.

Janka Stensvold Henriksen er klimarådgiver i Gjøvik kommune.

Norge har forpliktet seg med å redusere klimagassutslippet med 50% innen 2030 i forhold til 1990. I 2021 hadde Gjøvik kommune et klimafotavtrykk på 24.393 tonn CO2-ekvivalenter (CO2e).

Fordelt på befolkning i Gjøvik kommune utgjør dette et klimafotavtrykk på 803 kg CO2e pr. innbygger. Dette er omtrent 7% lavere enn gjennomsnittet for Innlandet fylke (860 kg CO2e pr. innbygger), og 4% lavere enn landsgjennomsnittet (839 kg CO2e pr. innbygger). Foruten den markante nedgangen fra 2019 til 2021, har klimagassutslippene til Gjøvik kommune hatt en rolig, nedadgående trend siden toppåret 2011, forteller klimarådgiveren i kommunen.



Arealplanlegging utgjør mest

Fordelt etter innkjøpskategorier, stammer det høyeste bidraget fra bygg og infrastruktur på hele 9.171 tonn CO2e. Dette utgjør 38% av de totale klimagassutslippene. Disse utslippene er knyttet til blant annet drift av eksisterende bygningsmasse, oppføring av nybygg, og bygging av annen infrastruktur som vei, rør, m.m.

Utslippet i Gjøvik, totalt 24.393 tonn CO2-ekvivalenter, hvor bygg og infrastruktur utgjør 38%, altså 9.171 tonn CO2-ekvivalenter.

I klimakostmodellen legger man hele klimabidraget til investeringsåret istedenfor å fordele det utover hele levetiden, noe som gjør at investeringer slår hardt ut i klimaregnskapet.


– Så selv om det er spesielt høye bidrag innen hovedkategorien bygg og infrastruktur, er det er viktig å være klar over at slike investeringer, over et livsløp, kan være positivt for både klima og miljø, forklarer Janka.

For å gjøre noe med utslippene i bygg og infrastruktur har Gjøvik kommune samarbeidet med Sweco om å utvikle en beregningsmodell og veileder for arealplanlegging og byggesaksbehandling som skal beregne klimaeffekten på nye byggeprosjekter. Verktøyet kalles Blåhvit faktor og skal etter en testperiode implementeres som en klimanorm for Gjøvik. Beregningsmodellen måler klimavennligheten på arealbruk, grønn mobilitet, ombruk og energi helt fra tidlig fase i arealplanleggingen og gjennom hele byggefasen.


– Blåhvit faktor er et nyttig verktøy til arealplanlegging for en bærekraftig byutvikling. Det er mange klimafaktorer og hensyn som er annerledes her i Mjøsbyen enn i en større by. Det er viktig for kommunen at et slikt klimaverktøy tilpasses lokale behov for utvikling og attraktivitet for å tiltrekke seg nye innbyggere- og sikre en bærekraftig byutvikling, presiserer klimarådgiveren.

Anskaffelser av materiell må ned 30%

I klimabudsjettet for Gjøvik kommune har det blitt estimert reduksjoner i klimagassutslipp basert på mulige tiltak fra 2021 og frem mot 2030. Ett tiltak er å redusere klimafotavtrykk fra anskaffelser av materiell med 30%. Gjøvik kommune hadde et klimagassutslipp fra innkjøpt inventar og utstyr på 950 tCO2e i 2021. For å kutte bidrag fra innkjøpt inventar og utstyr kan det derfor være lurt å basere seg på hovedsakelig to strategier, hvor begge bør prioriteres samtidig. Under modellen presenterer hun strategiene hver for seg:


Denne grafen viser utslippsframskrivinger med og uten tiltak frem mot 2030.


Strategi 1:

Den første går ut på å velge klimavennlige alternativer hvor dette lar seg gjøre ved å vekte klimavennlighet høyt når man skal vurdere forskjellige produkter og forskjellige leverandører opp mot hverandre. Dette vil bidra til å legge press på leverandører til å redusere egne utslipp. Gjøvik kommune har utviklet et verktøy for beregning av Klimavennlig anskaffelser i samarbeid med Sweco. Det igangsettes nå en pilot hvor dette verktøyet skal testes gjennom den regionale anskaffelsesenheten.


Strategi 2:

Det andre er å redusere selve innkjøpsvolumet, som kan gjøres gjennom reparasjon, redesign og omfordeling av ressurser, samt gode vedlikeholdsrutiner. Der hvor man likevel må gå til innkjøp av nytt inventar og utstyr bør det vurderes å kjøpe brukt. Gjennom å jobbe aktivt med å redusere innkjøp, anslår vi at det skal være mulig med en reduksjon av årlige utslipp fra inventar og utstyr på 30% innen 2030.


Satse på ombruk

Gjøvik kommune har gjennom Smartby-programmet en satsing på ombruk i bygg, ombruk av møbler, ombruk av forbruksvarer og sirkulære materialstrømmer.

– Det er mange ombruksaktører i Gjøvikregionen og kommunen jobber nå med et samarbeid om en ombrukssfestival i 2024 som skal sette ombruk, reparasjon og grønn næringsutvikling på agendaen, forklarer Janka.

Avfallspyramiden illustrerer prioriteringene i Norsk avfallspolitikk. Pyramiden skal leses fra øverst til nederst, og målet er at avfallet skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig.

Kjøretøypark – mot null i utslipp

I det nasjonale kravet om utslipp skal nye offentlige lette kjøretøy være utslippsfrie fra 2022/2023, noe som gjør at de direkte utslippene fra kommunens kjøretøypark vil gå mot null etter hvert som det blir gjort utskiftninger.

- Vi antar at hele Gjøvik kommunes lette kjøretøypark har blitt nullutslipp innen 2030, sier klimarådgiveren.

Kommunens klimafotavtrykk fra reise og transport, sett bort fra egne kjøretøy og skoleskyss, var i 2021 på 1 991 tCO2e. Innunder dette finner man blant annet de kommuneansattes tjenestereiser, budtjenester med mer. Det anslås at kommunen skal kunne redusere disse klimagassutslippene med 50% innen 2030.


Gjøvik kommune har i flere år hatt elbil-pool og elsykkel-pool for ansatte og har hele tiden hatt en tanke om at delingsløsninger er et godt tiltak.

- Vi har egne målsetninger om 0-vekstmål i trafikken som betyr at all økning i trafikk skal foretas med utslippsfrie kjøretøyer. Gjennom klimasatsprosjektet «Charge Gjøvik» skal Gjøvik kommune gjennomføre en kartlegging av infrastruktur for klimavennlig mobilitetsløsninger, fortsetter hun.

Kommunen vil spesielt jobbe med brukeropplevelser under hverdagsreiser fra bykjernen til hjemmet. Kartleggingen skal blant annet avdekke noen naturlige mobilitetspunkter i byen hvor det kan etableres en fysisk hub.


– Gjennom dette arbeidet ønsker kommunen å synliggjøre infrastruktur for klimavennlige mobilitetsløsninger i bybildet med alt fra kollektivknutepunkter, delingsløsninger, ladeinfrastruktur, parkeringsmuligheter, gang- og sykkelveinett, snarveier og turveier. Kommunen vil tilrettelegge og gjøre det lettere å velge bildeling, andre delingsløsninger, samkjøring og utslippsfrie transportmidler på hverdagsreiser, forteller klimarådgiveren i Gjøvik.

Det er et ønske om å samle og synliggjøre klimavennlige mobilitetsløsninger på strategiske punkter i bybildet som bysykkelordning, elsykkel- og elbilpool samt sykkelparkering.


Kommunen har gjennom et samarbeid om areal- og transportplanlegging særlig fokus på Sykkelbyen Gjøvik. Målsetningene med sykkelbyarbeidet er å øke sykkelandelen på daglige reiser som både vil føre til reduksjon av bilreiser og frigjøring av parkeringskapasitet. Det er viktig å gjøre det lettere å velge sykkel på noen daglige reiser, gjøre opplevelsen av å sykle bedre for ulike sykkelbrukere og skape en bedre trafikksituasjon for alle trafikanter.

– For andre gang har Gjøvik kommune fått klimasatsmidler til å gjennomføre Velreist – et poengsystem med belønning for klimavennlige hverdagsreiser – og denne gangen skal det gjøres i samarbeid med Hamar, Ringsaker, Kongsvinger, Østre og Vestre Toten, forteller Janka Stenvold Henriksen.

Klimaloven – alle samfunnsaktører må bidra

Gjennom Klimaloven (Klimaloven, 2018) (§§ 3 og 4) forplikter Norge seg til at vi skal redusere klimagassutslippene våre. Sammenlignet med referanseåret 1990 skal utslippene ned minst 50% innen 2030, og 80-95% innen 2050. Mengden klimagassutslipp fra Norge i 2021 var ned 4,5% sammenlignet med 1990-nivå, en hastighet som reduserer utslippene med 5,8% innen 2030, omtrent en syvendedel av hva Norge har satt den nedre grensen til i Klimaloven. Det kreves med andre ord en vesentlig større innsats for å nå reduksjonsmålene vi har satt oss.

Ettersom utslippene må reduseres betydelig, og samtidig er tilknyttet alle deler av økonomien, setter dette krav til at alle samfunnsaktører må bidra med å redusere utslipp der det er mulig. For å kunne kartlegge og redusere klimagassbidrag, trenger kommuner og bedrifter et eget klimaregnskap. Gjøvik kommunes klimafotavtrykk er modellert med klimakostmodellen. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende vurdering av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen.



 



SJEKK TALLENE FOR KLIMA OG MILJØ I GJØVIK!





 

29 visninger0 kommentarer

Комментарии


bottom of page