Luftkvalitet i Gjøvik


Ingeniør Aina Kristiansen

Fra november 2014 har det vært gjort luftkvalitetsmålinger ved rundkjøringen der Strandgata munner ut i Vestre Totenveg – Gjøviks (og Opplands) mest trafikkerte vegstrekning. Mengde svevestøv og nitrogendioksid pr. kubikkmeter luft måles kontinuerlig.


Aina Kristiansen er ingeniør i Gjøvik Kommune. Hun forklarer tallene for 2019:

- Vi ser at antall dager med for høye verdier for luftkvalitet går ned i 2019, noe som er bra.

- Luftkvaliteten påvirkes av flere ting; trafikkmengde, piggdekkbruk, værforhold, vedfyring og vegvedlikehold. Mye svevestøv og nitrogen­dioksid i luften er helseskadelig. For et godt bymiljø og for å fremme god helse og livskvalitet hos innbyggerne er det viktig med god luftkvalitet. Fremover vil vi jobbe med å finne kildene og hvilke tiltak som kan iverksettes for å få enda bedre luftkvalitet i Gjøvik. 

Svevestøv


Svevestøv betegnes med PM (particulate matter) og et tall som indikerer størrelse på partiklene i mikrometer. PM2,5 er alle partikler som er mindre enn 2,5 µm. PM10 er alle partikler som er mindre enn 10 µm. Svevestøv som inngår i PM2,5 inngår også i betegnelsen PM10.

De viktigste kildene til svevestøv er:

  • PM10: Asfalt-, bremse- og dekkslitasje, strøsand, vedfyring, industri, langtransportert bidrag

  • PM2,5: Vedfyring, eksosutslipp, industri, langtransportert bidrag

Mengden svevestøv (PM10) skal ikke overstige 50µg/m3 mer enn 30 ganger i året. I 2019 ble grensen overskredet 15 ganger. Årsgrenseverdien skal ikke være over 25µg/m3. I 2019 var årsgrenseverdien på 15 µg/m3. Både salting for å binde støv, med påfølgende feiing, og generell rengjøring av vegene raskere etter at de er blitt bare veier om våren, har redusert antall dager med overskridelser.





Nitrogendioksid


Summen av NO2 og NO kalles for NOx og dannes ved forbrenningsprosesser med høy temperatur. NO er i seg selv ikke helseskadelig i de konsentrasjonene som forekommer i norske byer, men NO vil reagere med tilgjengelig bakkenært ozon og danne et ytterligere bidrag til NO2 som er langt mer helseskadelig. Overskridelser er mest vanlig i de største byene, mens NO2-konsentrasjoner sjeldent er et problem på mindre tettsteder.

Viktigste kilde til utslipp av NO2 (og NO) er eksosutslipp fra veitrafikk. Industri eller skipstrafikk, langtransportert forurensning bidrar også noen steder. I de store byene er det dieselkjøretøy som slipper ut mest NO2.

NO2-mengden i Gjøvik har ligget godt under kravene i forurensningsforskriften i hele måleperioden; både når det gjelder års- og timegrenseverdi.


Sjekk luft­kvaliteten selv:

luftkvalitet.miljostatus.no



SJEKK TALLENE!

Luftkvalitet i Gjøvik

BYREGNSKAPET 2019




HVORFOR BYREGNSKAP?

Byregnskapet skal gjøre oss i stand til å ta smarte valg for fremtiden. Det å måle utviklingen og se hva tallene faktisk sier, vil gjøre oss i stand til å ta valg basert på kunnskap.

Byregnskapet gjør at befolkningen kan følge byutviklingen. Det skal bidra til å bygge stolthet over egen by og bedre Gjøviks omdømme. Byregnskapet er en faktabase som oppdateres årlig. Det er ment å være et nyttig verktøy for å øke næringslivets og innbyggernes faktakunnskap om byutvikling.

 

MEDVIRKENDE

Byregnskapet er et samarbeid mellom Byen vår Gjøvik, Gjøvik kommune, Statens vegvesen og Innlandet Fylkeskommune.

Prosjektledelse: Byen vår Gjøvik

Tekst, layout, design: Frostrøyk idé og design

 

© 2019 GJØVIK KOMMUNE. Designet av Frostrøyk AS