I år får vi ikke luftkvalitetstallene som vi pleier for Gjøvik.
– Vi har dessverre ikke god nok datadekning til å si noe om resultatet for 2021.
Aina Kristiansen er ingeniør i Gjøvik Kommune. Hun forklarer hvorfor tallene for 2021 er usikre:
- Ved service på målestasjonen, ble det oppdaget en feil ved temperatursensoren som kan gi usikre måleresultater. Feilen hadde oppstått 7.september 2021 og resultatene fra den datoen og ut året måtte forkastes. Fram til 7.september hadde vi 14 døgn over 50 µg/m3. Vi kan ha hatt flere døgn over fastsatt grenseverdi, men det kan vi ikke si med sikkerhet.
Fra november 2014 har det vært gjort luftkvalitetsmålinger ved rundkjøringen der Strandgata munner ut i Vestre Totenveg – Gjøviks (og Opplands) mest trafikkerte vegstrekning. Mengde svevestøv og nitrogendioksid pr. kubikkmeter luft måles kontinuerlig.
NILU - Norsk institutt for luftforsknings forklaring ved for lav datadekning:
Når datadekningen er lavere enn kravet i regelverket betyr det at dataene som foreligger ikke kan brukes til å vise at man er under grenseverdien. Lav datadekning betyr også at dataene som foreligger ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen om de sammenliknes med tidligere år med god datadekning. Vi har sett på data fra andre stasjoner for perioden som mangler data fra Gjøvik. Det har vært episoder med høye verdier på flere stasjoner i regionen i denne perioden. Det betyr at det er sannsynlig at det kunne vært flere overskridelser på Gjøvik også, hvis det hadde vært korrekte målinger, og at årsmiddelet kunne vært høyere.
På grunn av feil på temperatursensoren og derfor for lav datadekning presenteres tallene i år med forbehold slik: * inneholder usikre måleresultater fra 7.september til 31.desember 2021.
Luftkvaliteten påvirkes av flere ting; trafikkmengde, piggdekkbruk, værforhold, vedfyring og vegvedlikehold. Mye svevestøv og nitrogendioksid i luften er helseskadelig. For et godt bymiljø og for å fremme god helse og livskvalitet hos innbyggerne er det viktig med god luftkvalitet. Aina forklarer hva som gjøres for å bedre luftkvalitet:
- Fremover vil vi jobbe med å finne kildene og hvilke tiltak som kan iverksettes for å få enda bedre luftkvalitet i Gjøvik.
Svevestøv
Svevestøv betegnes med PM (particulate matter) og et tall som indikerer størrelse på partiklene i mikrometer. PM2,5 er alle partikler som er mindre enn 2,5 µm. PM10 er alle partikler som er mindre enn 10 µm. Svevestøv som inngår i PM2,5 inngår også i betegnelsen PM10.
De viktigste kildene til svevestøv er:
PM10: Asfalt-, bremse- og dekkslitasje, strøsand, vedfyring, industri, langtransportert bidrag
PM2,5: Vedfyring, eksosutslipp, industri, langtransportert bidrag
Mengden svevestøv (PM10) skal ikke overstige 50µg/m3 mer enn 30 ganger i året. I 2021 ble grensen overskredet 14 ganger*. Årsgrenseverdien skal ikke være over 25µg/m3. I 2021 var årsgrenseverdien på 17 µg/m3*. Men disse tallene er altså usikre grunnet feilen med sensoren i 2021. Både salting for å binde støv, med påfølgende feiing, og generell rengjøring av vegene raskere etter at de er blitt bare veier om våren, har redusert antall dager med overskridelser.
Nitrogendioksid
Summen av NO2 og NO kalles for NOx og dannes ved forbrenningsprosesser med høy temperatur. NO er i seg selv ikke helseskadelig i de konsentrasjonene som forekommer i norske byer, men NO vil reagere med tilgjengelig bakkenært ozon og danne et ytterligere bidrag til NO2 som er langt mer helseskadelig. Overskridelser er mest vanlig i de største byene, mens NO2-konsentrasjoner sjeldent er et problem på mindre tettsteder.
Viktigste kilde til utslipp av NO2 (og NO) er eksosutslipp fra veitrafikk. Industri eller skipstrafikk, langtransportert forurensning bidrar også noen steder. I de store byene er det dieselkjøretøy som slipper ut mest NO2.
NO2-mengden i Gjøvik har ligget godt under kravene i forurensningsforskriften i hele måleperioden; både når det gjelder års- og timegrenseverdi.
Sjekk luftkvaliteten selv: