På død og liv for Gjøvik


Ordfører Torvild Sveen

ORDFØRER TORVILD SVEEN:


Hva er det vi kan lære av året som ligger bak oss og mulighetene det gir oss til å bruke tiden som ligger foran oss godt? En kan alltids gjøre opp status for hva som har vært, men man må i like stor grad tenke framover – uansett.


Fra politisk ledelse hadde vi for 2020 satt oss noen mål i at Gjøvik skal markere byen og kommunen bedre innenfor noen særskilte områder. Dette gjelder ikke minst når det gjelder å ha kontakt med de beslutningstakere som ligger utenfor oss sjøl, men som like fullt påvirker utviklingen av Gjøvik i framtida.


Det er først når vi får løst noen av de store utfordrende sakene, at vi kan få løst opp i de mindre.


Tomter som henger sammen med innbyggertall


Nå, ved inngangen til sommermånedene, kan vi konstatere at vi er i god flyt på noen enkeltsaker. Arbeidet vi har gjort med å bedre dialogen med regionale og sentrale myndigheter gjør at vi nå ser optimistisk på å få til en løsning for utbyggingen av riksveg 4, utviklingen av Farverikvartalet og flere tomteområder i kommunens arealplan.

Den sistnevnte er svært viktig. Vi ser av fødselstallene at vi har sakket akterut i innbyggertall også. Det er fullt mulig å snu, men da må vi også legge til rette for at flere barnefamilier tar sin bolig blant oss – og ikke etablerer seg i nabokommunene (selv om vi unner både totninger, landinger og ringsaksokninger alt godt). Dette fordrer også at prislappen på det som skal bygges ikke blir for høy. Der må vi alle legge oss i selen for å tenke både kreativt og nytt for å sikre oss vekst i barnetall. Mens vi fra 2017 til 2019 hadde et fødselsunderskudd på 146 (flere døde enn fødte), hadde vi fra 2014 til 2016 73 flere fødte enn døde. Så hva gjør vi nå for å kunne tiltrekke oss flere, få opp barnetallet og dermed opprettholde barnehager og skoler? Jeg tror tomtepolitikken er svaret. Nettopp derfor er det så viktig at regionale myndigheter ikke stikker kjepper i hjulene for oss når det gjelder å etablere nye boligarealer – både i by og bygd.


Før og etter 12. mars?


Men det er ikke enkelt å tenke framover, særskilt når vi fra 12. mars 2020 sitter med et helt annet utgangspunkt enn vi gjorde dagen før.

Blir 12. mars 2020 et tidsskille, der vi tenkte annerledes før og etter?

Jeg tror at innenfor de fleste områder vil svaret være nei, men innenfor noen viktige samfunnsområder vil svaret være ja.


Jeg er opptatt av at vi, sjøl om det for kommunen blir færre inntekter, må vi gjøre det vi kan for å holde folk i arbeid. Målet må være at vi ikke kommer tilbake til toppen ved inngangen til mai 2000 da vi hadde 2 000 permitterte innbyggere. Nå er det tida til å handle lokalt. Bruk nærbutikken, bruk de lokale produsentene og vis at du bryr deg om lokale butikker og leverandører. For oss i kommunen gjelder det også å fortsette investeringene, levere gode tjenester og sørge for god omstilling for å være i takt med tida. Vi skal i fellesskap bygge et sterkere Gjøvik i etterkant av koronakrisen, og være en kommune der by og bygd håndterer dette sammen. Derfor er dette noe du og jeg gjør sammen – til beste for Gjøvik.

Torvild Sveen

Ordfører, Gjøvik kommune


SJEKK TALLENE!

Befolkning i Gjøvik

BYREGNSKAPET 2019



HVORFOR BYREGNSKAP?

Byregnskapet skal gjøre oss i stand til å ta smarte valg for fremtiden. Det å måle utviklingen og se hva tallene faktisk sier, vil gjøre oss i stand til å ta valg basert på kunnskap.

Byregnskapet gjør at befolkningen kan følge byutviklingen. Det skal bidra til å bygge stolthet over egen by og bedre Gjøviks omdømme. Byregnskapet er en faktabase som oppdateres årlig. Det er ment å være et nyttig verktøy for å øke næringslivets og innbyggernes faktakunnskap om byutvikling.

 

MEDVIRKENDE

Byregnskapet er et samarbeid mellom Byen vår Gjøvik, Gjøvik kommune, Statens vegvesen og Innlandet Fylkeskommune.

Prosjektledelse: Byen vår Gjøvik

Tekst, layout, design: Frostrøyk idé og design

 

© 2019 GJØVIK KOMMUNE. Designet av Frostrøyk AS